Sider

tirsdag 12. juli 2011

Å KANALISERE.


Jeg synes noen ganger at det er ganske skummelt å kanalisere. Til forskjell fra Leif / Iliuka eller de andre kanalisererne jeg har vært hos, så går ikke jeg inn i en dyptranse. Jeg må vær- så- god å sitte og "høre" på hva som blir sagt gjennom meg, og via pennen. Den (pennen)lever sitt eget liv tydeligvis. Det er mye forskjellige spørsmål som Enyah svarer på. Alt fra framtidige livspartnere, tolking av en drøm "her i vår" og til og med oppskrifter på shampo! Emner jeg ikke har noen forutsetning til å svare på, om jeg ikke har et nært forhold til de som spør og vet "alt" om deres livsprosesser. Likevel. Mange ganger kjenner jeg et sug i magen (frykt) ved tanken på de spørsmålene som noen ønsker å få belyst/få råd om. Prestasjonsangsten kjennes tydelig på Enyahs vegne, og jeg jobber stadig med å hengi meg selv i tillitt til det som kommer. Noen ganger får tvilen overherredømme og jeg rekanaliserer spørsmålene. Er jeg riktig "heldig", så rekanaliserer jeg flere ganger. Dette gjelder spesielt om jeg har sterke meninger om emnet jeg skal kanalisere ( forutinntatte meninger?), eller er dypt uenig med det som Enyah meddeler. Etter 3. eller 4. kanalisering hvor Enyah repeterer det samme "svaret", så gir jeg meg. Men ikke uten å spørre Iliuka på ett eller annet råd jeg selv oppsøker, for å få bekreftet eller avkreftet "svaret", og for å utdype denne tvilen. Jeg glemmer rett som det er at vi nå stadig beveger oss inn i 5. dimensjon, hvor "rett" og "galt" har en helt annen betydning. Det vil si: Det opphører å eksistere, fordi spørsmålene blir stilt ut i fra en helt annen og høyere frekvens, og omfavner en annen virkelighet enn den vi hittil har bevegd oss i. Når illusjonens slør oppløses, så ser vi "verden" med en helt annen dybde enn tidligere. Vi ser ikke lengere 3- dimensjonelt på verden rundt oss, men multidimensjonelt. Det oppleves som om du ser i flere lag samtidig, og ser "svaret" før du nesten har formulert ferdig spørsmålet. I de øyeblikkene, er vi "helt klare", og det er ikke fnugg av tvil om at det som observeres er "sant". Likevel, - det er en langtekkelig prosess å forkaste all frykt. Det er mange ganger jeg ser lettere på det å kunne hive seg ut fra en klippe i "wingsuit" i et basehopp, enn å framstå som en "kanal" som søker å meddele dypere visdommer. Da er det som å stå på den samme klippen, men splitter naken og med et større og svært kritisk publikum. Likefullt drives jeg fram til å utføre dette, og spørsmålene som kommer til Enyah, blir mer og mer spennende og utfordrende. Jeg lærer masse, masse, og det magiske er - at ved å besvare andres spørsmål, så opplyser jeg meg selv! Når jeg en sjelden gang prøver meg frampå med noen avanserte (synes jeg da) spørsmål innen for eksempel kvantefysikk, så får jeg selvfølgelig ingen lure svar. Svarene kommer når menneskene er modne sies det, og det hjelper ikke samme hvor mange (slue?) innfallsvinkler jeg har for å få Enyah til å røpe noen "statshemmeligheter". Så jeg - som er dét mennesket som oppfant utålmodigheten en gang i historien, får bare vente til den kollektive bevisstheten tåler de visdommene som kan hjelpe oss med energikriser, forurensningsproblematikk og økonomi. Så lenge mennesket drives av egoet, så ansees det i de høyere bevisstheter for umodent til å kunne motta slike kunnskaper. De nye energiformene som vil løse de ulike lands energikriser, vil ikke kunne utnyttes med profitt til enkeltmennesket. Det skal komme alle til gavn.Inntil dette skjer, så får vi sørge for å ta ansvar for vårt eget liv og egne prosesser og frigjøre oss for all frykt og begrensning som holder oss tilbake for å kunne motta større visdommer. Jeg får konsentrere meg om meddelelsene fra Enyah, så får andre bruke sine egenskaper.




fredag 8. juli 2011