GAIA'S SONG

Crimson Circle 04.09.2010 - Adamus

8:8 Lion's Gateway

ILLIUKA OM ILLUSJON!

 Kan du gi en god forklaring på ordet illusjon?

For alt hva der så er til næring for tankenes bevegelser, alt i den skaperånd der finnes er óg lik menneskebarnet ser illusjonen. Illusjoner kan være lik nektar for hvorledes den ser hva den selv kan skape. Skapelser er illusjoner. Dog der kan påvirkes hva der kalles virkelighetens frekvenser om den befrier sitt selv av at tenke i materie. Om den tenker så i materiske tilstander til sammen med ånd så er der lik illusjoner vil hensovne. Konu Ekatah. (210310)

TROMMENS VIBRASJONER OG KROPPENS ENERGIBLOKKERINGER

Trommens vibrasjoner - sansenes ekkolodd i terapeutisk behandling.

Daglig bruker vi øye, øre, smak, lukt og fysisk berøringer til å innhente informasjon om verden rundt oss. 

Jeg oppdaget for litt siden at trommen og lydbølgene den sender imot en kropp kan fortelle oss litt om energiblokkeringer i ulike områder av kroppen. Et slags antikk ekkolodd, men likevel et meget høyt utviklet instrument med tanke på bruken. 

For å kunne bruke trommen som et ekkolodd, må det et godt utviklet øre til. Lydbølgene som sendes tilbake etter å ha truffet kroppen må kunne differensieres. Du må rett å slett kunne skille mellom områder med energiflyt og områder som er fortettet av slagg, bare ved å lytte til vibrasjonene som sendes tilbake.

Dette var en spennende observasjon. 

Det å lære seg å lytte bakenfor, se bakenfor, og kjenne bakenfor den daglige strømmen av informasjon krever lang trening og total tilstedeværelse. 

Dette er et lite tips til oss som trommer "i vilden sky" og håper på at frekvensen som trommen sender ut er tilstrekkelig i en terapeutisk situasjon. Øve, øve, øve, og se hva som skjer.

 

Når vi snakker om DIMENSJONER...

" A dimension is a state of being. A dimension is nothing more and nothing less than the energy culmination of all vibration and frequency expressed by your own consciousness at the moment of an observer experiencing it. "

DARIO FO - ET LITE UTDRAG FRA FLAGGERMUSENES BY

EN LITT SNEDIG HISTORIE OM Å IKKE VILLE SE...OG HØRE...

Caldera forteller:

" En gang for lenge siden bodde det en gammel mann her i Porto...det er helt sant, for jeg er ingen sjarlatan som farer med løgn. Denne gamlingen hadde advart innbyggerne i Rocca di Caldé, som ligger ovenfor havnen, og gjorde dem oppmerksom på at fjellet hadde slått sprekker og at landsbyen var i ferd med å gli utfor stupet. "Hei!" ropte også bøndene og fiskerne lengst nede i dalen. "Vær forsiktige, dere faller snart...se til å komme dere bort derfra!"

"Hva for noe? Hvem sier det? Ta det med ro, her er det ingenting som rører på seg!" Og alle fjellbøndene lo glade og tankeløse, ja de gjorde til og med narr av dem: "De tror de er lure, de der nede! De vil ha oss til å flytte herfra, slik at de kan komme og ta over jorden vår og husene våre."

Og slik fortsatte de glade og fornøyde å beskjære vinstokkene, så åkrene sine, gifte seg og elske. De kjente at fjellet gled under grunnmurene til husene deres....men de brydde seg ikke noe videre om det. " Helt vanlig setningsbevegelser..." forsikret de hverandre. Det store fjellstykket fortsatte å gli og - sank til slutt i sjøen. " Pass på, dere står med føttene i vannet!" ropte de inne fra stranden. "For noe tull, det er bare avløpet fra fontenene!" Og slik, sakte, men sikkert, glir hele landsbyen utfor og drukner i sjøen.

Plpp...plopp...splæsj...der synker hus, menn, kvinner to hester, tre esler...Vrinsk...plopp...Presten fortsetter uberørt å ta imot skriftemål fra en kvinne....."Te absolvi...animus...santi...Plooo...Amen...Plopp."

Tårnet forsvinner, klokketårnet med klokkene synker: Ding...Dong...Dopp...Blopp!

Ennå den dag i dag" fortalte Caldera, "hvis dere lener dere ut fra toppen av klippen som stikker opp - nettopp på det stedet i sjøen, hvis et tordenvær, bryter ut i samme øyeblikk, og hvis lynene er sterke nok til å lyse opp sjøbunnen...utrolig! der nede vil dere da kunne skimte den sunkne byen, med husene og gatene ennå intakte.- Og som i en levende julekrybbe vil dere oppdage dem, innbyggerne i det gamle Rocca, som fremdeles beveger seg....og hårdnakket gjentar: "Det har ikke hendt noe som helst." Fra alle kanter svømmer fisk rett foran øynene på dem, ja, til og med inn i ørene deres: "Ingen fare!..det er bare en type fisk som har lært seg å svømme i luften." Ja, i dag er det da også fuktigere i været enn i går..." kommenterer de og går videre, uten tanke på den katastrofen de har vært utsatt for"

Jau...sånn kan det gå...sier nu jeg.