Du får ikke tak i det.

Det er bare Anelser,

bevegelser i mørket Langt inne i deg,

Bakom alle ordene.

Det er som i barndommens dager:

Du skulle hente hesten heim fra hamminga I svarte augustkvelder.

Hørte knepp i hovleddene på gampen,

Og pusten, forunderlig het mot det våte Graset,

Men dyrekroppen gikk i ett med mørket

Og himmelen raslet av flaggermus.

Du sto der tafatt

Og prøvde fåfengt sette grime På sjølve natta.

Hans Børli